Store gutter bruker ikke smokk!

 Det var en gang en liten gutt som kom til verden for ganske nøyaktig fire år siden (minus ca to timer). Han smattet og sugde på tommelen en time etter fødsel (ti minutter etter sitt første måltid pupp), og med sitt store sugebehov ble smokken raskt en god følgesvenn. Da han var to år, hadde vi hørt at dette var tiden å slutte med smokk. Men da hadde akkurat en lillebror entret familien, og han hadde selvsagt også smokk… hvordan forklare det til en to-åring? Så smokken fikk bli med en stund til. Da han nå den siste tiden har nærmet seg fire år, har det vært på høy tid å si farvel til den elskede (og hatede) smokken. Lillebror er blitt to år, og i over en måned har vi hatt nedtelling til bursdagen og daglig forberedelser til at denne dagen er det slutt. Er man fire år, bruker man ikke smokk mer, da blir tennene utstående og rare. Og i tillegg får man en gave når man slutter!!! Hver dag har vi sett på kalenderen og telt dager, og i dag kom dagen både han og jeg har frytet og ventet på. Lillebror er «happy go lucky» og ikke like avhengig av sin smokk, og i tillegg er storebror det store idolet, så om han ikke bruker smokk så vil nok også lillebror gjøre det samme. Tenkte jeg. Og det stemte!!!

Bursdagsmorgenen kom i dag, gaver ble åpnet og noe av det første Aron sa var; «Nå er jeg fire år og har sluttet med smokk. I dag skal jeg ikke ha med smokk i barnehagen» Wow og store lykke! Forberedelser virker! Da det nærmet seg sengetid fant vi frem en stor konvolutt og skulle gå på smokkejakt i hele huset. Jeg hadde i tillegg til de jeg regnet meg var strødd under sofaer, gjemt i bunnen av lekekasser og i mammas jakkelommer, lagt noen strategisk plassert rundt omkring. På konvolutten skrev vi «til kaptein sabeltann», og så begynte jakten. Ungene synes det var kjempestas å finne smokkene, og de deltok virkelig i hele prosessen begge to! Jeg var fortsatt ikke overbevist om at det ville gå knirkefritt med den nybakte fireåreing, men holdt pusten litt og håpet håpet håpet! Da vi var kommet til siste rommet, barnerommet, gikk vi gjennom alt av skuffer og skap, og da siste smokken var funnet, fikk guttene sutte sin siste avskjedssutt på hver sin valgte smokk, og så la vi de i konvolutten og sa «ha det bra, smokken, takk for nå. Det har vært fint å ha deg, men nå er jeg stor og trenger deg ikke mer». Det kom litt tårer fra en trist gutt som ville ha den tilbake i det vi limte igjen komvolutten, men så leste vi heller litt eventyr og sang litt på sengekanten, og what do you know??? Begge guttene sovnet helt fint uten smokk, uten protester, uten problemer. Kan jeg virkelig puste lettet ut? Kan det gå så greit??? Jeg håper og tror at alle forberedelsene virker, samt at de får delta på prosessen med å sende de til Sabeltann… og så får jeg heller hjelpe den godeste Sabeltann med å skrive et takkebrev med en liten gave tilbake.